Anita Haukås Oppedal

Konsernsjef i Hydro, Hilde Merete Aasheim, mener at kommunene holder fremtiden til norsk industri i sine hender. Det er heldigvis helt riktig – og vi får håpe at både innbyggere og politikere er i stand til å stå i den stormen som nå truer natur og nærmiljøer. Stormen kommer fra kraftbransjen, fra deres bransjeorganisasjon Fornybar Norge, fra NHO og utrolig nok – LO. Industrien er viktig, men det er ikke riktig at den alene skal få definere forutsetningene for de viktige verdivalgene vi skal ta.

Vi står overfor en uten sidestykke dominerende og inngripende industrialisering av fjelltoppene, kystlandskapene, de store skogene og den største villmarken på Finnmarksvidda. Samisk reinbeiteland og urfolksrettigheter forhandles bort. Det er som om ingenting er hellig lenger.

Skal vi sikre industriarbeidsplassene, må kommunene bidra til å utvikle mer fornybar kraft, skriver Aasheim. Hun mener at mer fornybar kraftproduksjon er nødvendig for å få ned kraftprisene og påstår at vi kan få et kraftunderskudd allerede i 2026–27. NVE avviser dette. Videre argumenterer hun med at et solid kraftoverskudd i snitt de siste 10 årene har bidratt til at industrien har kunnet tegne langsiktige kontrakter til akseptable priser.

Nå er det slik at vi fortsatt har et solid kraftoverskudd. Det har vi hatt hele tiden og likevel har Sør-Norge opplevd en alvorlig strømpriskrise. Det er rimelig åpenbart at de to siste utenlandskablene påvirket strømprisen i svært negativ retning, kombinert med flere andre faktorer i det europeiske kraftmarkedet. Kablene transporterer de europeiske prisene til oss. Hvor mye mer kraft må vi produsere for å utjevne denne økte eksportkapasiteten? Hvor mange fjellheimer, vidder, skoger og kystlandskap skal vi bygge ned for at Hydro skal få den prisavtalen de vil ha?

Konsernsjef Aasheim skriver:

«For Hydro blir høsten svært viktig for hva vi tenker om våre videre investeringer i Norge. Vi har store ambisjoner for grønn industriutvikling. Mens Sverige snakker om «det grøna stålet» er vår ambisjon om å lede an i arbeidet om å levere aluminium uten CO 2 -utslipp. Vi vil gjennomføre betydelige kutt i CO 2 -utslipp fra vår eksisterende virksomhet frem mot 2030, og vi vil utvikle piloter for utslippsfri elektrolyse av aluminium. Alt dette ønsker vi skal skje i Norge. Skal vi nå målene, tørre å satse nye milliarder, må vi være sikre på at vi også i framtiden har kraftoverskudd som sikrer konkurransedyktige priser. Vi må også være trygge på at rammevilkårene for industriutvikling er stabile og at de gir grunnlag for å satse videre.»

Tilrettelegging for mer fornybar kraft er kravet og konsernsjef Hilde Merete Aasheim peker særlig på vindkraft. Hvis ikke Hydro får fjellene våre så tør de ikke å satse mer enn antydes det. Er dette et forsøk på å skremme lokalsamfunn som er avhengig av hjørnesteinsbedriften sin rett før et lokalvalg? Jeg håper at innbyggerne i industri- og naturbygdene langs Sognefjorden har is i magen og tør å utfordre Hydro sine analyser. Bruk fornuften og velg med hjertet. Da blir det riktig. Kommunene – det er vi.